To dager!

To dager til vi tar over leiligheten. To dager til vi blir liksom-voksne. To dager til vi har gjeld til oppover ørene. To dager til vi skal male og ordne. To dager til all planleggingen kan come to life. To dager til drømmeleiligheten er vår! To dager til, bare to dager til! Det skal jeg klare. Godt jeg har brownies å kose meg med i mellom tiden. Ellers hadde det gått skikkelig, skikkelig dårlig.

Nybakte hamburgere og pommes frites anyone?

Jeg glemte at jeg hadde begynt igjen jeg... Tiden forsvinner fort når jeg sitter med nesen i Ikea kataloger og interiørblader og planlegger, planlegger, planlegger. Det er like før listeboken min er full og det er snart ikke mulig å skisse flere forskjellige innredingsmuligheter for leiligheten. Livet skal bli så mye bedre. Leiligheten skal se smashing ut, alltid være ren og dufte av nybakte boller hver dag. Eller kanskje av nybakte hamburgere og pommesfrites.

Jepp, det er kake!














Samtidig som jeg blar i interiørblader sitter jeg og surfer på matsider (evig sulten som jeg er). Det er helt vilt hva folk klarer å bake. Jeg sikler og slever over tastaturet og kunne ønsker jeg bodde i USA. Herre, de er gale der borte! Disse hamburgerne med pommesfrites er fra bloggen bakerella og hun må være den mest kreative bakeren som finnes.

Er det rart amerikanerne er tjukke? Det er seriøst rett før jeg slikker på skjermen.














Det er kake inni disse sauene! Cakepops, mmm!

OMG!

Vi har kjøpt leilighet. Fuck. Plutselig var jeg veldig voksen. Dritredd for at det skal gå til helvete. Det går nok bra, pust inn, pust ut. Banken ringer vel på døren om en måned og må ta leiligheten fordi jeg har brukt alle pengene på sko istedenfor nedbetaling av lån. Herre, hva tenkte de da de ga MEG lån?! Det er ikke bare lån heller, hadde ingen idé om alle gebyrer og styr som skal betales når man kjøper. Jeg har 496 kroner på kontoen og ikke råd til en eneste avgift eller et bitte lite gebyr. Jaja, hva har man foreldre til om det ikke er til å redde en ut av pengeproblemer? Finans krisen kom sent (og selvforskyldt) til The Awesomes residence. Bedre aldri enn sent, mister krise, bedre aldri enn sent...

Da ble det Skien i noen år til da.

(Den er veldig fin da. Den har til og med dusj så vi slipper å sitte og dusje lenger.)

U-mid-decent mann på 40.

Ok, så hadde jeg sluttet å blogge. Men jeg må bare fortelle noe (som mest sannsynlig blir til mer og mer og mer). Jeg tror kanskje jeg har fått en 40 år gammel mann til å bli forelsket i meg. Kanskje ikke så rart tenker du, jeg er jo sjarmerende og kul og morsom og snill og... Ja, uansett, det er det som er poenget. Poenget er at det er ekkelt. Han er ekkel. Hadde han sett ut som Brad eller George skulle jeg selvsagt ikke protestert. Han har rødlig hår, heftig mage og ingen trekk som i det hele tatt minner om Brad eller George eller noen annen mid-decent mann på 40. Han handler hos oss. Jeg tullet en liten gang, slik jeg gjør med mange om humøret er noen lunde inntakt, men han tok det tydeligvis som er kjærlighetserklæring. Nå er han nemlig innom hver eneste dag, og tilfeldigvis akkurat når jeg jobber. Han kommer smilende mot meg og flørter hemningsløst. Jeg prøver selvsagt å ignorere fyren, men hva skal man gjøre? Jeg har da lært at man skal være høflig mot kundene. Så jeg sier hei og takk og hade og det er tydeligvis nok til å holde forelskelsen ved like. I går, da jeg selv var på jobben som kunde, kom han bort til meg og spurte om jeg samler på tomater (jeg hadde fem pakker med krøsjede tomater i vogna. Jeg mener vognen). Jeg så opp på han, han hadde et forventningsfullt glimt i øynene, og så snudde jeg meg og gikk. Forventet han virkelig at jeg skulle være vennlig mot han? Jeg var ikke på jobb, jeg hadde ingen grunn til å smile eller si noe som helst til han. I dag var han der igjen. Smilte som aldri før. Jeg gikk rett forbi og priste meg lykkelig for at jeg ikke satt i kassen.

Puh, nå har jeg delt nok for en stund.